Desember nærmer seg slutten og årets beste filmer skal atter engang kåres rundtom på nettet. Per Haddal i Aftenposten har allerede bestemt seg, Roger Ebert har valgt ut sine og det er ikke lenge til sider som Metacritic og Rotten Tomatoes også avslutter sine kåringer.
Siden jeg har anmeldt en del film dette året – både i BTV og det som tidligere var Kulturo – og jeg samtidig har en stor svakhet for lister, så kommer herved også min rangering:
10. Yodok Stories
De fleste lister trenger en overraskelse eller to, og jeg serverer likesågodt den største med en gang. For 2008 har vært et godt filmår og det er således flere filmer som fint kunne ha okkupert denne plassen, men ingen av dem er like viktige som Yodok Stories.
Historiene fra de nord-koreanske konsetrasjonsleirene er så grusomme at man nester mister troen menneskeheten. Likevel bærer filmen med seg et lite snev av håp, og klarer å rette et viktig lys mot et brutalt regime.
9. Iron Man
2008 har definitivt stått i superheltenes tegn, og fire av de fem mest innbringende filmene på verdensbasis har handlet om menn med behov for å redde verden. Heldigvis er ikke tights lenger filmheltenes favorittplagg, og mannen i jerndrakten stod for en av de kuleste filmopplevelsene i år.
Robert Downey Jr. gjør her en av de beste rolletolkningene sjangeren har sett de siste årene. Sammen med mye action og vittige scener ble det god underholdning som var vanskelig å mislike.
8. Atonement
Første gang jeg så Atonement fikk jeg inntrykk av at Joe Wright var på nippet til å bikke over av stormannsgalskap – med den fem minutter lange tracking-scenen midt i filmen som kanskje det beste eksempelet. Likevel endte jeg opp med en følelse av at han akkurat klarte å holde balansen på kanten av stupet, og resultatet ble et kjærlighetsepos som er vel verdt å se flere ganger.
Saoirse Ronans er skremmende god, Keira Knightley viser at hun er mer enn et pent ansikt og Vanessa Redgrave setter prikken over i-en med sin intense avslutning.
7. Juno
Jeg har enda til gode å finne noen som har et likegyldig forhold til denne filmen. Enten syns man den er morsom og sjarmerende, eller så forbanner man dens tåpelige premiss, humor og karakterer. Som plasseringen viser faller jeg i den første kategorien.
Som en stor Arrested Development-fan er det klart at jeg ikke er helt objektiv når Jason Bateman og Michael Cera står på rollelisten. Likevel er det mer til denne filmen enn nostalgiske minner fra den kansellerte humorserien. Ellen Page imponerer i hovedrollen, manuset er velskrevet og samtidig har den et soundtrack som perfekt for dens særegne framtoning.
Ben Affleck som regissør? Var det i det hele tatt noen som trodde at det kom til å gå bra? Ikke jeg, og jeg tok så feil som det er mulig å ta. For ikke bare leverte han oss en spennende og velspilt kriminalfilm, men også et kritisk blikk samfunnsnormer, frykt og etiske dilemma.
Den trykkende stemningen mister aldri taket, og publikum holdes konstant fanget i den skitne hverdagen handlingen utspiller seg i. Om dette viser seg å være normen for storebror Afflecks regikarriere kan han – med litt utvikling – utenkelig nok vise seg å bli en av sin generasjons mest spennende regissører.
5. Wall-E
Store amerikanske 3D-animasjonsfilmer har frem til nå for det meste vært forbundet med lettbent underholdning. Derfor var overraskelsen stor når denne sjarmerende roboten inntok skjermen på en måte som tidvis kunne minne mer om europeisk kunstfilm enn amerikansk slapstick-animasjon. Riktignok mistet den etterhvert litt av den eksperimenterende formen, men den er likevel spesiell nok til at den både huskes og løftes frem ved enden av året.
Og den er ikke bare spesiell. Bildene er også vakre og den har en sjarmerende historie med en god dose humor.
Det MÅ ha vært et bra år på kino når en film som No Country For Old Men «bare» ender opp på fjerdeplass. Det skal likevel sies at det er jevnt i toppen, og en annen dag, i en annen stemning, så er det godt mulig at denne hadde sittet ved kongens side som nummer to. Beslutninger må derimot tas, og Coen-brødrenes altoppslukende drama-thriller ender opp som nummer fire.
Til tross for det nesten totale fraværet av musikk så er spenningen i filmen ufravikelig, og ingen av årets skurker har vist en så rotløs kald og realistisk ondskap som Javier Bardem gjør i rollen som Anton Chigurh. Josh Brolins glimrende rolletolkning er også av høyt kaliber, og nesten ukjenkjennelig fra den han nå er kinoaktuell med (George Bush i W.).
Samtidig er filmen tematisk sterk og mister aldri fokus.
3. Man On Wire
Dette er muligens den andre overraskelsen på listen, men likevel en film som absolutt fortjener all den ære den kan få. Man On Wire er dokumentaren om mannen som i 1974 gikk på line mellom tvillingtårnene i New York. Det var bare et lite problem. Han hadde ikke tillatelse. Regissør James Marsh bruker intervju, arkivfoto og rekonstruksjoner for å formidle planleggingen og utføringen av stuntet, og aldri før har en så rett frem historie føltes så energirik og levende.
Musikkvalget er satt sammen av spesialkomponert materiale og klassiske verker og føles friskt i hver eneste tone. Hovedpersonen selv, Philippe Petit, er også et vinduerlig intervjuobjekt med en lidenskap og livsglede som er like smittsom som den er beundringsverdig.
2. Klassen
Hvem hadde trodd at en av årets beste filmer skulle handle om en fransk lærers evige arbeid med sine elever? Filmen er like mye en miljøskildring som det er en historie, og gjennom dialogen fanger vi opp ulike menneskjebner som presses sammen i den kulturelle smeltedigelen et klasserom kan være.
En skulle tro at to timer med klasseromssamtale lett kunne blitt repeterende og uinteressant, men Laurent Cantet leder det hele tiden i riktig retning, og ikke minst i riktig tempo.
Uansett hvordan en vrir og vender på det så var 2008 Batmans år. Forventningene etter Batman Begins var skyhøye, og et stykke ute i produksjon begynte ryktene om Heath Ledgers versjon av Jokeren å gå sin gang på nettet. Etter Ledgers tragiske bortgang i Januar ble ryktene bare flere, og nådde etter hvert så høyt at vi alle satt med forventninger så store at vi var dømt til å skuffes. Så, i juli, kom endelig filmen, og den hevet seg over alle drømmene vi hadde om hvor bra den kunne være.
Ledger overgikk Nicholson, Bale var like god som han alltid er, og Nolan-brødrene sydde det hele sammen som om det var den fineste silke de jobbet med. Filmen har både spenning, dybde og interessante karakterer, og vil mest sannsynlig gå inn i filmhistorien som en av de bedre actionfilmene noensinne. Den har sine småfeil, men ikke mer enn at den fortjener den øverste plassen på årets liste, og kanskje også en plass når kampen om tiårets beste filmer skal gjøres opp til neste år.
Etter hvert som andre flere nettsteder publiserer sine favoritter vil jeg legge ut linker her:
stianhafstad.wordpress.com 